Aftenposten varslar om krise i den norske bustadmarknaden. Sidan marknadskreftene fekk sleppe fri i bustadsektoren har prisane skote i veret. No syner utviklinga å nærme seg et knekkpunkt. Sidan 1999 har både bustadprisar og gjelda auka raskare enn inntektene til folk i Noreg.
Ingen tvil om at dagens bustadmarknad er grei skuring for Olav Thon og andre bustadhaiar. Men for resten av oss er verkelegheita at leigeprisane ofte et opp heile stipendet eller halve lønna.
Alvorleg tala burde det ikkje mykje kreativitet eller hugs til for å vere uroa over utviklinga. Dei siste tiåra har bustadsektoren vore innvolvert i og katalysator for fleire økonomiske kriser. Den store finanskrisa som endå spyttar titusenvis ut i arbeidsløyse kvar einaste månad starta nettopp i bustadmarknaden.
Marknadskreftene er ikkje eigna til å styre bustadfeltet åleine. Regjeringa sette i fjor ned eit bustadutval som skal vurdere korleis den sosiale bustadpolitikken skal møte framtida i Noreg. Bustadsektoren er overmoden for vilje til politisk styring.
Difor bør regjeringa nytte sjansen til å få sving i utviklinga av ein ikkje-kommersiell del av bustadmarknaden. Tida då det offentlege berre tilbyr bustader til sosialhjelpmottakarar og stortingspolitikarar bør vere over. Alle har rett til ein heim, det offentlege bør syte for at det finst alternativ til syke leigeprisar og ein kjøpemarknad som blir stadig meir forgjelda.
olavmagnus 
Hurra, for at det kanskje blir endringer, slik at vi normale mennesker med en ikke veldig høy årslønn kanskje kan komme oss inn i boligmarkedet. Jeg er lei av å leie alt for dyre leiligheter med dårlig standard, og lei av å måtte ut på leiemarkedet fordi huseierne ikke vil ha evigvarende leietakere…
Hei igjen,
Foerst maa jeg paapeke at jeg er enig i at alle mennesker boer ha et sted aa bo, men det er noen fundamentale feil i argumentet ditt.
Bolig har blitt dyrt i Norge av to grunner. Redusert boligbygging, og oekt efterspoersel efter boliger i sentrale stroek.
En stor grunn for at det er redusert boligbygging er nettopp paa grunn av staten. Det er krav om at leilighetskomplekser i Norge skal vaere saakalt “universalt utformede”. Det betyr at de med bevegelseshemninger skal kunne bruke disse boligene like lett som de uten. Dette er kanskje en fin ting, men det gjoer boligbyggingen langt mer kostbar. Det gjoer enten at boliger ikke bygges pga. for hoeye kostnader, eller at boligene bygges, men at de koster mere.
Over til grunn nummer to. Efterspoersel efter boliger i sentrale stroek er meget hoey. Dette er naturlig nok fordi mennesker vil bo sentral, men det er vel saa naturlig at ikke alle kan bo sentralt. Det er ikke noe noen myndighet kan endre!
Det er ogsaa viktig aa huske paa at selve boligmarkedet i begynnelsen ikke skapte oekonomiske problemer, men menneskers uhemmede oenske om aa ta opp laan. Det var fundamentet for problemene. Jeg vil ogsaa videre paapeke at det var ekstremt lave boligpriser som bidro til problemene, og dette i et land der boligmarkedet er friere enn i Norge? Det ser ut til at hoeye boligpriser ikke kan vaere paa grunn av det frie marked.
Saa hva maa gjoeres? (a) Boligmarkedet maa dereguleres slik at det blir billigere aa bygge hus, med det vil det ogsaa bli billigere aa bo i hus. (b) Folk maa forstaa at det koster aa bo sentralt, og de maa derfor velge a bosette seg utenfor byene. Det er myndighetenes ansvar aa tilby tilfredsstillende infrastruktur for at dette kan gjoeres. Det er derimot ikke myndighetenes ansvar aa bygge boligene.
Det er en vanlig feilaktighet aa anta at myndighetene kan tilby en tjeneste uten kostnader for folk. Hvis myndighetene tok seg av boligbyggingen ville resultatet vaere hoeyere skatter. Det er rett og slett bare et spoersmaal om hvordan du vil ha regningen for boligen din. Vil du tvinges til aa betale for den gjennom skatter, eller vil du heller ha et brev i postkassen?
Jeg vil faktisk argumentere for at myndighetene vil tilby en dyrere tjeneste enn det private. Fordi myndigheter ikke har noen beloennelse assosiert med godt arbeide vil de ikke har noe incentiv til aa gjoere en effektiv jobb. Om en bolig bygges om dagen, eller to, er ikke dette av stor betydning for en byraakrat, han eller hun vil faa samme loenn uansett utfall. Jeg vil pastaa at byraakraten vil velge aa bygge en bolig om dagen, fordi det innebaerer mindre jobb. En privat bedrift vil derimot ha et sterkt incentiv til aa gjoere en effektiv jobb fordi de motiveres av profitt. Dessuten vil private bedrifter innebaere konkurranse, der alle aktoerene oensker aa underby hverandre. Dersom man skulle argumentere for at det blir dyrere boliger pga. profitt som gaar til eierene tar man feil. Abnormalt hoeye profitter vil ikke finne sted pga. konkurransen, ta ogsaa i betraktning effektiviteten i private bedrifter.
Med det vaager jeg aa konkludere med at en privat tjeneste vil vaere til fordel for alle. Statlig innblanding vil resultere i en dyrere tjeneste, selv om intensjonen er den motsatte!